Gult kort: Ole Marius Hansen, Nybergsund

2-0 på en dårlig dag

Vålerenga imponerte ingen, men gikk likevel relativt enkelt videre i cupen.

Hele Nybergsund hadde mobilisert til det de anså som "årets kamp" der oppe. Det var fullt på alle sider av banen, de hadde sogar en supporterklubb som holdt til på en egen oppsatt tribune (som minnet mest om utkikkstårnet på det sjørøverskipet som alltid er med i Asterix-bladene), påmalt "Æljebærje". Bygdas kvinner solgte hjemmebakte boller, politiet smilte og lo av selv de mest usmakelige vitser, og når det i tillegg var strålende vær, kunne det fort ha blitt årets kamp for dem også. Hadde det ikke vært for at kampen var så begredelig dårlig.

Nybergsund åpnet best, anført av den tidligere Vålerengaspilleren Stian Åsen. Hadde Åsen vært litt større og sterkere, kunne han garantert ha styrt VIFs midtbane i Tippeligaen. Han var banens beste i første omgang, men Vålerengaspillerne ble lei av fintene hans etterhvert, og dyttet ham ut av kampen, bokstavelig talt.
Åsens fine spill ga Nybergsund to sjanser i løpet av de første 10 minuttene, men avslutningene traff heldigvis ikke mål. VIF kom litt mer med etterhvert, og etter et drøyt kvarter hadde Espen Haug et volleyskudd fra 10 meter, som Nybergsundkeeperen såvidt fikk dyttet over mål.

Vålerenga gikk oppskriftsmessig opp til 1-0 etter 26 minutter. Joachim Walltin (tror jeg det var) forserte oppover høyresida, la et innlegg som gikk forbi både Carew og Musæus, men på bakerste stolpe sto Espen Haug og dyttet ballen enkelt i mål fra seks-syv meter.
Det var ikke en spesielt fortjent ledelse, men derfra og ut omgangen hadde VIF sin eneste gode periode i kampen. Midtbanespillerne begynte å vinne flere dueller, og VIF kunne godt ha ledet 4-0 etter 45 minutter. Carew traff stolpen, Hovis heading fra 10 meter ble reddet på streken av en Nybergsundforsvarer, og hjemmelagets keeper hadde et par gode redninger på skudd fra Haug og Musæus.

I pausen gikk Walltin og Carew (som forøvrig hadde en ny kamp under pari, forhåpentligvis fordi han hadde hatt eksamen tidligere på dagen) ut, og Fredrik Thorsen og Kjell Roar Kaasa kom inn. Ikke det at det hjalp noenting. På de første 44 minuttene i 2. omgang hadde VIF én sjanse, og da valgte Kaasa å legge ballen (for langt) tilbake til Musæus, i stedet for å avslutte selv.
Nybergsundspillerne virket langt mer tente på åvinen kampen enn Vålerenga. De vant de fleste duellene, og selv om de ikke skapte noen svære sjanser, tvang de Mikko Kavén til å gjøre et par redninger som ingen i VIF har sett ham gjøre før. Midtbanen forsvant ut av kampen, og det var ikke altfor vanskelig for Nybergsund å bygge opp angrepene sine, men anført av en god Fredrik Kjølner stoppet forsvaret det meste som kom, og Kavén tok seg altså av resten.

Etter 89 minutter og 41 sekunder fant trenerne ut at det var på tide å sette inn Jon Eirik Ødegaard. Og han rakk absolutt å markere seg på de fire minuttene han fikk. Første gang han fikk ballen tok han den med seg nedover venstresida og la et suverent innlegg til Kjell Roar Kaasa. Kaasa smalt til på volley, og foran mål sto Espen Musæus klar til å styre ballen i mål. Bortsett fra at ballen gikk over mål.
Minuttet etter var Musæus på farta igjen, og fikk et frispark like ved dødlinja, ut mot cornerflagget. Ødegaard tok frisparket, enda et imponerende bra et, og det falt rett ned på høyrefoten til en totalt umarkert Fredrik Kjølner, som beina ballen i mål fra fire meter. Da var det spilt 93 minutter. Dommeren blåste av kampen rett etter avspark, og dermed var Vålerenga videre i cupen.