1-0 i regnet

Helt siden det ble klart for ganske så lenge siden at vi hadde en viss mulighet for å være med i Intertotocupen har mange gått rundt og gledet seg til å se Vålerenga bryne seg mot Øst-Europeiske fotball "stormakter".
Det vil si, vi trodde det var mange.
Det kom bare 601 tilskuere til Ullevaal denne iskalde juniettermiddagen, så kanskje er Intertoto bare for "nut-casene" som sluker alt om og med Vålerenga rått uansett? Et annet poeng ved det lave tilskuerantallet kan vel også være at mange rett og slett ikke var klar over at det ble spilt kamp denne dagen i det hele tatt. Oslo er en stor by - og skal man nå igjennom med sine budskap nytter det ikke å pakke dem inn i patetiske annonser ala "Vålerenga banker bønda og Klanen ruler", helt utrolig at reklamebyrået ikke ser det som "mannen i gata" ser?

Vel, skal vi kanskje ta med litt om kampen også?
Det var vel ingen av de fremmøtte som kunne påberope seg særlig stor kunnskap om Latvisk fotball, eller Ventspils generellt. Sannheten er at det Latviske landslaget slo Norge på Ullevaal i fjor, og Ventspils er faktisk nest største leverandør av spillere til akkurat det landslaget. Bare mere kjente Skonto Riga har flere landslagsspillere. Klisjeen "ventet seier" kan derfor brukes, men vi kunne fort ha blitt tatt på senga, spillet som ble prestert bidro ikke til å varme et frossent Vålerengahjerte!

To endringer var gjort på laget fra tidligere, Jon Eirik Ødegaard og Espen Musæus startet, mens Kent Karlsen og Joachim Walltin var henvist til benken. Tom Henning Hovi var derfor tilbake på sin "vante" venstrebackplass. Kampen ble stort sett spilt i et øsende regnvær, et regnvær banen faktisk tålte overraskende bra. Vålerenga viste fra start at de var et bedre lag enn Latvierne, selv om man ikke dominerte stort i banespill kunne man se at Ventspils ikke holdt stort mer enn norsk 2.divisjonsstandard. John Carew var i førsteomgang to ganger alene med Latviernes keeper uten å få til annet en løse "tilbakespill". Synd men sant, veldig ofte så klarer ikke John å bruke det fantastiske rykket sitt til å runde siste forsvarer eller keeper - for oss ser det ut som om han tenker for mye på at "nå må jeg skyte" og da kan det jo ikke gå veien.

Bortsett fra et par hårreisende dommeravgjørelser av Latviernes gode venn, den hviterussiske dommer skjedde det ikke mer verdt å skrive hjem om i førsteomgang.

Andreomgangen skulle bli bedre trodde de fleste, men de første fem minuttene var om mulig enda døvere å se på enn samme periode i første omgang. Men så skjedde det. Først var Musæus alene igjennom med den Latviske keeperen, men han satte skuddet himmelhøyt over.

Bare minuttet etter dette var det endelig duket for scoring - John Carew ble spilt igjennom og forserte opp langs venstrekanten og parkerte høyrebacken som i "gamle dager". Alene med keeper klarer han ikke å sette ballen i nettmaskene, ballen slår i keeperens bein, spretter derfra tilbake og treffer Lille-Johns bitte-lille-John, det tredje beinet, whatever. Vi som er gutter vet i alle fall hva en sånn stjernesmell betyr av smerte - vi er glad det ikke var oss!

Vi lar Carew selv fortelle om scoringen:
Jeg fyrte av et skudd som traff keeperen under knottene. Ballen kom knallhardt i retur og traff meg midt på tissefanten. Jeg prøvde så godt som mulig å komme meg unna men mislyktes. Ballen gikk som dere skjønner via tisseluren og i mål. Det gjorde forferdelig vondt og jeg måtte utpå linja for å få summet meg. Jeg stakk handa nedi shortsen og telte til to. Ooohh! Heldigvis var alt i orden!
Nå i ettertid er jeg bare glad for at jeg har fått tildelt et voksent utstyr. Uten en voksen "lur" så hadde ikke denne gått inn.

Selv om over en halvtime gjensto visste de 601 tilskuerne at dette gikk veien og med tanke på returkampen neste uke bør 1-0 være godt nok til å gå videre - hvis gutta selv ønsker det da. Av våre spillere var det først og fremst Ronny Døhli som utmerket seg, han gjennomførte en prikkfri kamp på backen, og de siste minuttene viste han også at han kan gjøre nytte for seg andre plasser på banen, på midtbanen rakk han å vinne flere dueller på fem minutter enn de fleste gjør på en hel kamp. John viste også glimt av sitt sanne jeg, la oss bare håpe at han får til selve avslutningsfasen av spillet sitt, han burde faktisk ha scoret både tre og fire ganger denne lørdagen.