|
12.serierunde
|
|
Bislett Stadion - 07.07.99 - 4,704 tillskuere
|
| Vålerenga 1 (0) |
Tromsø 3 (2) |
|
|
(29) |
0-1 |
Fermann |
|
|
(39) |
0-2 |
Gudmunndsson |
|
|
(68) |
0-3 |
Råstad |
| Carew |
1-3 |
(89) |
|
|
|
|
Ø. Bolthof
|
|
R. Døhli (K. Karslen fra 46.)
|
K. H. Haraldsen
|
|
F. Kjølner
|
T. H. Hovi
|
|
|
J. E. Ødegaard,
|
F. Thorsen (T. Berntsen fra 89.)
|
A. Riihilahti
|
D. Riisnæs
|
J. Carew
|
|
|
|
|
P. Simpson (E. Musæus fra 46.)
|
|
|
|
Tromsø (4-3-3): Knut Borch - Svein Morten Johansen, Roger Lange,
Robin Berntsen, Morten Kræmer (Jan Egil Brekke fra 46.) - Thomas
Hafstad, Olav Råstad, Bjørn Johansen (Ole Andreas Nilsen fra 60.)
- Tryggvi Gudmundsson, Rune Lange, Frode Fermann (Leif Arne
Brekke fra 86.).
Dommer: Roy Helge Olsen, Harstad.
Etter forrige serierunde, 1-1 borte mot Bodø/Glimt, kunne man håpe at den dårlige trenden
Vålerenga har slitt med de siste seks (seks!!) kampene var snudd. Desverre
viste det seg i kveld at Vålerengas problemer stikker dypere enn som så: Ved første tegn på motgang
falt laget fullstendig sammen og alle tilløp til 'konturene av et lag' som vi annonserte sist var
som blåst bort. Denne kampreportasjen kunne ha tatt utgangspunkt i det positive som ble vist
den første halvtimen, men ærlig talt, det gidder jeg ikke. Vi må kunne forvente mer av mennesker som
tjener 3-400,000 i snitt enn den tydelige motløsheten som bredte som ut over troppen så snart Tromsøs
andre mål var et faktum. Og det er den mangelende innsatsen/dårlige psyken som lagets trener må ta tak
før det overhodet er noen vits i å snakke om spillestil eller taktiske disposisjoner.
Første omgang startet med en overrakselse: John Carew var med fra start på venstre flanke istedet for
den syke Bjørn Arild Levernes. Minuttene før kampen ble også brukt til å diskutere hvorfor Vålerenga
bare stilte med 4 eller 5 reserver, man har vel lov til å ha med fler på benken? Kanskje flere er
syke? I alle fall, etter en nølende start med blant annet en meget farlig Tromsø corner og visse problemer
med å klarere ballen ut av egen 16-meter overtok Vålerenga banespillet i kampens første fase.
Etter 4 minutter så vi en meget fin kombinasjon på venstresiden der ballen gikk fra Dag Riisnæs til
Tom Henning Hovi til John Carew som etter en fin forsering inn i Tromsøs 16-meter skjøt selv og utenfor
istedet for å sende ballen til en nærmest umarkert Pascal Simpson. Skuddet fra lille-John var som det har vært
i det siste når han har vært alene med keeper: Et forsøk på å skru ballen rundt keeper og inn i lengste hjørne, jeg
jeg tror de fleste keepere i Norge kan den der nå John. Ikke for det, John var absolutt med på notene til
å begynne med og det var også de andre. Etter ni minutter driblet John seg fri og fikk sendt en flott pasning
på tvers til Fredrik Thorsen som ikke fikk skikkelig treff på ballen. Deretter var det Bolthofs tur til å vise fram
pasningsfoten, han sendte en nydelig ball til Pagge som sto på Tromsøs 16-meter og fikk headet ballen videre til
Carew som skjøt såpass bra at Tromsøs keeper Knut Borch måtte slå ballen til corner. Corneren endte til slutt hos
Thorsen som skjøt i stanga.
I det hele tatt gjorde Vålerenga alt riktig bortsett fra å score.
Uroen må ha begynt å bre seg omtrent på denne tiden for i mine notater fra kampen står det '16-20 minutter Enga bra
men Tromsø farlige'. Etter 21 minutter fikk Tromsø corner hvor scoring ble avverget av en godt defensivt kjempende
Pascal Simpson. På 22 minutter kom vi frem på venstresiden igjen med et godt sampill mellom Dag og Pascal. Men kampen
var defintivt jevnere, og når ikke Vålerenga greier å score på såpass mange sjanser scorer selvfølgelig Tromsø på sin
første (OK, tredje da, men de to første var cornere). Litt feilplasserete bekker tvang Ronny Døhli inn mot midten
og ga F. Fermann altfor god plass på Tromsøs venstreside, pasningen var opplagt og god og vips Fermann var alene med
Bolthof og gjorde det våre spisser ikke greide: 0-1 etter 29 minutter.
Ja ja. Vålerenga har jo eid kampen, det er vel ingen grunn til å henge med hodet? Men det er det som skjer,
på tross av et godt Aki skudd etter 32 minutter går luften helt tydelig ut av ballongen. Bevegelsen, intensiteten og
spillet blir borte, langpasningen kommer tilbake som eneste angrepsvåpen og Tromsø scorer igjen etter pinlig
forsvarspill.
Ærlig talt hadde jeg forventet litt mer etter pausen. Vi har en trener, burde han ikke ha sagt spillerne et
sannhetsord eller to? For det første at Vålerenga ikke hadde noen objektiv grunn til å tape kampen. Tromsø var
ikke noe spesielt bra idag, de ble tross alt rundspilt den første halvtimen. To mål eller mer burde ikke være noen
umulighet da. Bislett er jo hjemmebanen vår, ikke sant?
Hva nå enn ble sagt så fungerte det ikke. Det er svært lenge
siden jeg har sett et så tafatt Vålerenga. Selv om Jon Eirik Ødegaard og Dag Riisnæs kombinerte fint et par ganger
virket det aldri som om vi var på vei inn i kampen igjen.
Det som skjedde var at
Tromsø scoret en gang til etter katastrofalt slapt forsvarsspill, og vi fikk det trøstesløse
trøstemålet vårt ved John Carew etter 89 minutter og 25 sekunder, lenge etter det kunne bedre på humøret vårt.
Mens jeg skriver dette har jeg sett Brann komme tilbake fra 0-2 på Lerkendal, det burde altså være
mulig å prestere noe tilsvarende mot Tromsø på Bislett.
Hva skal man si? Forsetter det sånn rykker vi ned. Og det er godt gjort med en spillerstall som burde være minst bra
nok for en sjetteplass.
Hvor er Løberg? Vi forventer en trener som er synlig i debatten om hvordan fotball
burde spilles i Norge, sammen med trenerne fra Brann, RBK, og Viking.
Hvor er spillerne? I den situasjonen
vi er i nå forventer vi at ihvertfall en står fram og tar ansvar.
Hvor er Vålerenga?