En helvetes svart dag i Vålerenga-historien

Da er det bekreftet uten skygge av tvil; Vålerenga er verdens dårligste tippeligalag i Norge. Etter å ha sett Vålerenga blitt rundspilt, ydmyket og skremt livskitten ut av verdens nest dårligste tippeligalag i Norge, sitter denne referenten igjen med en følelse av uvirkelighet, matthet, tomhet og generell depresjon.

Dette var jævlig. Helvete så jævlig.

Det er egentlig ikke så mye å si om kampen. Etter det første sparket på ballen holdt Pagge seg rundt låret med et forpint uttrykk i ansiktet. Ikke lenge etterpå ble han byttet ut, og siste rest av Vålerenga forsvant.

Ikke for det; det begynte skikkelig dårlig. Kongsvinger dominterte stort sett de første 20 minuttene, og en usedvanlig god spiller med arbeidsmoral og jernvilje holdt oss inne i kampen. Dagens helt er utvilsomt Øyvind Bolthof. Ikke det at konkurransen er spesielt tøff å vinne, fordi han var den eneste med guts og tæl (og ferdigheter for den saks skyld).

Etter 10 minutter burde vi hatt straffe, men Vålerenga-patrioten Skjervold vinket spillet videre etter en klar Kongsvinger hands. Kultur -og Idrettsdepartementet bør forøvrig sjekke opp om Skjervold & co. har hemmelige kontoer på Cayman-Island. Noe må de få for sin gjennomførte anti-Vålerenga dømming, og jeg mistenker at NFF står bak.

Deretter kollapset laget, og ingenting ble produsert etter dette, med unntak av et mål som ble annullert 5 minutter ut i andre omgang. Resten av tiden så vi 10 hodeløse høns som gikk ute på banen og konkurrerte om å slå de dårligste pasningene, ta de dårligste taktiske valgene, dempe dårligst, ha færrest tacklinger og skjemme ut drakta mest.

Pinlig er for svakt. Fadese ikke sterkt nok.

Det bør være et kraftig varsko når halvparten av tilreisende Klansmennesker forlater kampen 10 minutter før slutt. Det har jeg aldri opplevd før. Stemningen blandt de som ble igjen til siste slutt var mildt sagt amper, og ikke særlig støttende.

Hvem kan bebreide noen av dem? Hadde lyst til å reise selv, jeg. Dette var tortur, med en ekkel bismak av at det var ufortjent tortur.

I England var det for en tid tilbake et lags supportere som demonstrerte mot sine egne spillere. Ved å møte opp på kamp, men å snu ryggen til banen, markerte de at de alltid vil være der for klubben, men at det som skjedde på banen kun ødelegger klubbens stolte tradisjoner.

Så langt går aldri Klanen, men gudbedre det hadde vært fristende...