Rosenborg: Arni Gautur Arason, Lasse Strand (Arne Winsnes fra 27.), Bjørn Otto Bragstad, Erik Hoftun, André Bergdølmo, Roar Strand (Runar Berg fra 65.), Bent Skammelsrud, Fredrik Winsnes, Tore André Dahlum, Bent Inge Johnsen, Mini Jacobsen.

Gule kort RBK: Jacobsen
Gule kort VIF: Diallo, Walltin, Riihilahti, Hovi

Tap som forventet

Det var nok ikke mange som trodde at Vålerenga skulle ta med seg poeng fra Lerkendal i ettermiddag, og slik gikk det da også. Det som imidlertid var mer overraskende var at Vålerenga faktisk skapte et visst håp om at det skulle være mulig å reise fra Tronheim med poeng. Takket være to magiske minutter av Diallo var RBK, om ikke rystet, så i hvert fall en smule mindre selvsikre. At ikke Vålerenga klarer å holde på ledelsen mer ca. ett kvarter kom vel ikke som et sjokk, og at de til slutt gikk av banen uten poeng var vel heller ikke direkte overraskende. Det positive var at gutta i dag viste klare tegn til at de ville kjempe om poengene, selv om måten vi slipper inn målene på virker noe unødvendig.

1. omgang.
Omgangen er ikke mer enn 1. minutt gammel før RBK får sitt første frispark fra ca. 25 meter. Bolthof har imidlertid ingen problemer med å ta skuddet. De første fem minuttene er totalt dominert av RBK. Vålerenga er knapt over på motsatt banehalvdel. Etter 6 minutter får RBK nok et frispark i farlig posisjon på hjørne av 16 meteren til høyre for Bolthof, men også denne gangen blir situasjonen klarert. Etter 9 minutter kommer Vålerenga på sitt første alvorlige angrep. Diallo får ballen og setter fart nedover på høyre kant, innlegget når derimot ikke frem til Hernes eller noen av de andre Vålerenga spillerne som har kommet frem.

To minutter senere er det klart for den første skåringen. Roar Strand kommer seg gjennom Vålerengas forsvar med et flott veggspill og Boltof har ingen mulighet alene mot Strand, 1-0. Med en i mot på Lerkendal etter 11 minutter leser jeg fra notatene følgende: Dette blir vondt!!!

I de neste 5 minuttene tyder også alt på at RBK kommer til å avgjøre kampen i 1. omgang. De triller til tider rundt med både midtbanen og forsvaret til Vålerenga, men uten å komme til skikkelige avslutninger. Den nest RBK sjansen kommer etter 20 minutter, Mini blir spilt perfekt gjennom, men denne gangen klarer Bolthof å få avverget med en god redning. Tre minutter senere blir Diallo lagt ned på hjørnet av RBK’s 16 meter, men frisparket blir det ingen ting ut av. Vålerenga kommer litt mer med i kampen og Hernes kommer på et bra raid på venstre, Diallo kommer på løp, men blir klart tatt av en RBK spiller. En klar obstruksjon og gult kort, men dommeren viser selvfølgelig ikke tegn til å blåse… Noen minutter senere får RBK frispark fra 25 meter etter to helt rene taklinger av Vålerenga spiller. Begge er på ballen først, men når RBK spillerne ikke får med seg ballen da bare MÅ det være frispark, i hvert fall i følge dommeren. I det 31. minutt viser Ørni at han fortsatt kan, han triller rundt med RBK forsvaret, får lagt inn, men ingen Vålerenga spillere klarer å komme til avslutning. Etter dette faller tempoet i kampen noe. Hernes kommer frem på høyre etter 40 minutter får lagt inn til Aki som blir tatt i overkant hardt inne i 16 meteren, men slikt får man aldri straffe for når man er på Lerkendal. De siste fem minutten av omgange skjer det lite og vi kan gå til pause uten at kampen er punktert allerede etter 1. omgang.

2. omgang.
Musæus kommer inn for Riisnæs etter pause. Det kan virke som om VIF legger om til 4-4-3, om dette er meningen fra Løbergs side eller om det bare blir sånn skal være usagt. Om det er denne mer eller mindre intenderte omleggingen som gjør at Vålerenga kommer inn i kampen like så. Uansett så får vi oppleve noen magiske Diallominutter. Først etter fire minutter. Vålerenga bryter et RBK angrep, ballen havner hos Jokke som slår en perfekt pasning til Diallo som får klar bane mot mål. Han er litt presset av en RBK forsvarer, men med Diallos rykk er det ingen forsvarer i Norge som har mulighet til å henge med. Diallo setter ballen ned til venstre for Arason og i mål, Vålerenga har utlignet!

Ikke før har jubelen etter den første skåringen har lagt seg, så er Diallo på gang igjen. Han kommer nedover på venstre, runder to RBK spillere på vei inn i 16 meteren og blir lagt ned bakfra, straffe!! Aki setter straffa enkelt i mål og Vålerenga er i ledelsen. Først og fremst takket være en spiller: Diallo.

Han er også nær ved å komme seg gjennom på venstre kanten enda en gang etter 7 minutter, og hadde han kommet gjenom på dette forsøket også så...
Etter ledelsen legger Vålerenga seg tilbake på banen. Spillerne takler og kjemper som besatte, noen ganger blir de i overkant ivrige og et par holdninger inne i 16 meteren kunne fort ført til straffe mot oss. Det som imidlertid ikke fungerer helt er at det til tider er litt for stor avstand mellom midtbanen og forsvarsfireren. RBK skaper ikke all verden av muligheter selv om de presser. Men 25 minutter ut i 2. omgang svikter det totalt i forsvaret. RBK får slått et innlegg fra høyrekanten Johnsen får gå opp helt uforstyrret, Bolthof virker en smule passiv, dermed er det 2-2.

Men i motsetning til det vi er vant til faller ikke Vålerenga helt sammen etter en skåring i mot, gutta kjemper som besatte og både Aki og Hovi pådrar seg gule kort. At de allikevel ikke skal få lønn for strevet skyldes ene og alene dårlig konsentrasjon på frisparket som RBK får halvtimen ut i omgangen fra 17 meter. Frisparket går i muren og detter ned to meter bak, ingen Vålerenga spillere kommer etter ballen og Dahlum får sette ballen i mål. Dermed var kampen egentlig over. Som vanlig hadde Vålerenga ikke stått distansen helt ut, og som vanlig hadde RBK avgjort i andre halvdel av 2. omgang. At RBK fikk en straffe som var relativt tvilsom og gikk opp til 4-2 spiller egentlig ingen rolle. Det var to ukonsentrerte øyeblikk i forsvaret som ødela noe som kunne blitt en meget hyggelig kveld.

Hvem som utmerket seg som best mann på Vålerenga er ikke helt enkelt å bestemme. Diallo tar oss inn i kampen nesten på egenhånd. I løpet av to minutter i begynnelsen av 2. omgang gir han oss et lite håp om å kunne dra fra Lerkendal med poeng. Aki løper og kjemper gjennom hele kampen og setter straffa kontrollert i mål. Morten Pedersen er god kampen igjennom på venstre back, og er den eneste som ikke gjør fatale feil av de i fireren bak. Diallo får allikevel dagens blomst fra VPN fordi han skapte et lite håp om en sensasjon, og fordi han er en spiller som har kapasitet til å skape noe på egenhånd.