Svart søndag på Nadderud

En helt vanlig søndag med Vålerengens idrettsforening i 1999:

Stabæk begynner best, har et par farlige sjanser i åpningsminuttene. Forsvaret vårt sliter som vanlig med klareringene og pasningene. Litt rart at den lagdelen som består av "ettertraktede" stoppere som Kjølner og KHH skal ha så store problemer med å treffe medspillerne med pasningene. Det ser ikke bra ut, for å si det sånn. Etter 13 minutter spiller Thomas Finstad seg lett gjennom forsvaret vårt, skudd som Bolthof heldigvis redder. Et par minutter senere og vi spiller oss til et par halvsjanser det ikke blir noe av. Plutselig kom dommer Staberg på at "FAEN. Det er Vålerenga som spiller ja! Da må jeg jo huske på å dømme skikkelig sykt. Jaggu bra jeg kom på det, ellers får jeg ikke dømme flere kamper i tippeligaen noen gang. Puh! Da får det ikke hjelpe at linjemannen (det er JEG som dømmer!!!) vifter febrilsk med flagget og løper ut på banen når jeg blåser feil vei, sikkert ingen som legger merke til det!?"

Vålerenga drar igang et par halvpene angrep, får til og med frispark (!) utenfor 16-meteren til Stabæk, men er det noen gang skikkelig farlig? Neehh.Stabæk fortsetter å angripe, og forsvaret vårt fortsetter å skyte ballen i hytt og gevær. Godt å se at Hai er tilbake, innsatsvillig er han ihvertfall, selv om resultatene ikke alltid står i stil.
Etter en drøy halvtime får vi 2 x nedsparking rett utenfor 16-meteren til Stabæk, og jaggu får vi ikke enda et frispark! Som går rett i muren. Selvfølgelig. Dommerfaen fortsetter å jobbe for Stabæk. What's new? Stabæk presser, får to cornere med påfølgende muligheter for scoring. Vi er heldige, det ene skuddet havner i tverrliggeren. Kan vi holde en omgang uten baklengs? NOT. 3 sekunder før pause går/løper Finstad mot dødlinja, Haraldsen klør seg i hodet mens han lurer på om det kan være fare på ferde. Det var det, innlegget treffer Belsvik, som ikke gjør noen feil og det er 1-0. Kunne vært en idé å taklet der, Knut Henry!

2. omgang:Vi åpner "friskt", eh, ihvertfall får vi frispark og cornere som det kunne blitt noe av, dersom viljen og effektiviteten ikke hadde blitt lagt igjen på brakka på Valle. I stedet får Stabæk flere gode muligheter til å ydmyke oss, men vi er heldige og slipper unna med skrekken. Vi er ikke spesielt gode, pasningene treffer sjelden, det sier vel litt når det jubles hemningsløst over 5 sammenhengende trekk. Riktig nok har vi et par-tre enorme muligheter til å score, som alle andre lag i verden ville benyttet seg av, men dette er Vålerenga, og det er tydelig at vi trenger 40-50 sjanser for å få et mål. 2-0 kommer da Hai selger seg, Martin Andresen fosser opp over siden og treffer Belsvik med innlegget. Juro kommer inn for Hai etter 27 minutter i 2. omgang, og det er tydelig at han har ergret seg grønn over manglende innstats fra de som er på banen. For Juro gjør nemlig noe så rart som å løpe. Og han løper som F! Det skapes nemlig ROM og MULIGHETER når man får litt bevegelse i angrep. Men som sagt, dette er Vålerenga, og det blir jo ikke mål av hva som helst heller. Stabæk derimot, får mål når de vil. Axel Kolle har god tid, ingen som presser ham, skyter fra relativt langt hold, og selvfølgelig går ballen til side for en ellers patent Bolthof. Vi har mange muligheter til å score i denne kampen, men det hjelper ikke. Hadde vi vært i nærheten av å være like gode i angrep, som vi er tafatte i forsvar, ville verden og tabellen sett "litt" annerledes ut...