Odd (4-3-3): Erik Holtan - Alexander Aas, Ronny Deila, Bård Borgersen, Jan Frode Nornes - Sami Mahlio (Morten Fevang fra 77), Erik Pedsersen, Christian Flindt Bjerg - Tor Gunnar Johnsen (Espen Hoff fra 76), Frode Johnsen, Thomas Røed.

Dommer: Terje Hauge, Lyngbø. Gult kort: Mamadou Diallo, Vålerenga, Ronny Deila, Tor Gunnar Johnsen, Odd Grenland.

La meg si det med en gang: Dagens kamp var ingen vakker fotballkamp. For folk uten følelser for verken Odd eller Vålerenga må; kampen ha vært en temmelig kjedelig affære, men i hva gjør vel det for oss med et kjærlighetsforhold til de blåkledde? Festfotball er det vel ingen som forventer lenger av Vålerenga, og nå er det bare poenga som teller. De fikk vi alle tre i dag, og da får vi være fornøyde.

1. omgang. Som vanlig åpner Vålerenga bra, og legger et brukbart press på Odd fra start. Etter bare 1 minutt er Børge Hernes gjennom alene med Odds gode keeper, men i stedet for å avslutte på første berøring prøver han å runde rundt keeperen, som får snappet opp ballen. Fire minutter senere løper Diallo for første, men langt fra siste, gang fra Odds forsvar og felles innenfor 16-meteren. Straffe! Vi har etter hvert fått oss en ganske sikker straffelegger i Aki Riihilahti. I det han løper mot ballen er det tyst på Bislett, men Aki takler presset, og setter ballen hardt nede i venstre hjørnet! 1-0, og vi har fått den starten på kampen vi trengte, men som i alle fall ikke denne referenten turte håpe på i forkant.

Etter målet forsvant noe av det presset vi hadde i innledningsminuttene, og Odd står etter hvert frem som et bedre lag enn oss. Hernes var brukbart med i begynnelsen av omgangen, men forsvant mer og mer. Diallo er Diallo, han gjør 5-10 ting i løpet av en kamp og hver gang blir det store sjanser av det. Ellers er han borte. Midtbanen vår fungerte som vanlig temmelig dårlig, det vinnes ingen baller, og fremover er det ingen plan i spillet og mye feilpasninger. Bakerst har Pedersen brukbar kontroll, mens Jokke slet hele kampen gjennom. Midtforsvaret vårt har bare fungert dårligere og dårligere utover i sesongen, og jeg er nervøs hver gang det skjer noe foran vårt mål. Det skulle da også vise seg at denne frykten var begrunnet, for etter 18 minutter kommer et innlegg fra Odds høyrekant, i retning Frode Johnsen. For meg ser det ut som om det er Kjølner som "klarerer" ballen i eget mål, men Johnsen krediteres scoringen. Bolthof, som jeg forøvrig synes var noe mer usikker i dag enn ellers, hadde ikke sjanse på den ballen.

Etter utligningen fortsatte kampen med fryktelig planløst spill fra vår side, vi taper alle dueller, og det ser ikke ut til at noen vet hvor de skal spille, ingen går på løp fremover, og pasningene går ustanselig feil. Det vi skaper kommer når Diallo løper rundt på venstrekanten, men når vi ikke fyller på med folk bakfra blir det ikke sjanser av det. Riisnæs snytes nok for en straffe, men to straffer i en omgang, det er ikke noe Vålerenga noensinne kommer til å oppleve. Omgangen ender 1-1, og jeg begynner å forberede meg på et langt mer negativt referat enn du hittil har lest....

2. omgang..... For andre omgang pleier sjelden å være da vi avgjør jevne kamper til vår favør denne sesongen. Og jevnt var det i dag, det skal sies. For det som ble vist av Odd Grenland var heller ikke spesielt imponerende. Første halvdel av andre omgang var et eneste langt gjesp. Med unntak av et par Diallo-raids og et par sløste frispark fra oss, samt et par skudd fra midtbanen fra Odd (de scorte jo på et sånt for et par kamper siden), skjedde det ingenting og mindre enn det. Hernes byttes ut med Juro midtveis i omgangen, og fra da av tok kampen seg faktisk opp med langt høyere intensitet. Uten at det hadde noe med Juro å gjøre forøvrig... Det som skjedde var nemlig at Vålerenga scorte et mål!! Diallo løper igjen fra alt og alle og legger perfekt inn til Dag Riisnæs, som setter ballen sikkert inn med bredsida fra ca. 10 meter. 2-1, og kanskje vi for en gang skyld skulle kunne klare å avgjøre en jevn kamp i vår favør? Uansett hadde målet som sagt en positiv innvirnkning på kampen, Odd måtte plutselig framover på banen. Gjestene fra telemark forsøkte å sette oss under press, men det skal gutta ha ros for i denne kampen: De mistet ikke hodet fullstendig selv om vi ledet, faktisk ble vi bedre etter 2-1 scoringen. Vi spilte en disiplinert forsvarskamp utover i andre omgang, og tillot Odd få sjanser til utligning. Kjølner klarerte som han ikke har gjort på flere måneder, til og med midtbanen vant en del dueller, og framover ble det rom når Odd satset på utligning. Det meste framover skapte Diallo med sine løp, og det var ikke langt unna at Dag scorte sin andre mål etter en pasning fra Diallo, som igjen fikk ballen av Juro på høyrekanten. Dags skudd var knallhardt, men Odds keeper reddet glimrende. I sluttminuttene er det vi som har de største sjansene, blant annet hadde Aki et bra skudd på et frispark fra 17 meter på overtid, men det ender 2-1, og vi tar vår andre strake seier på Bislett.

Så vinner vi en kamp til da. Dette var selvsagt en fryktelig viktig seier, vi har igjen kontakt med Moss og Strømsgodset foran oss på tabellen, og håpet lever fortsatt. Samtidig er det litt vanskelig å glede seg 100% når kampen sett under ett er en regelrett møkkakamp. Men som sagt innledningsvis, det er slutt på de tidene hvor jeg trodde vi var et brukbart fotballag. Det er vi ikke, og da får vi glede oss over poenga. Det viktigste nå er å holde plassen, og da er det vel strengt tatt samme f*** på hvilken måte vi klarer det. Seier over Moss neste helg, og vi er over kvalik-streken. Jeg tør ikke tro, men hadde vært villig til å drikke en flaske tran på stryrten hvis det kunne garantert seier. I hvert fall den med sitronsmak.