|
|
|
26.serierunde
|
|
Bislett Stadion - 23.10.99 - 6816 tilskuere
|
| Vålerenga 2 (1) |
Kongsvinger 1 (1) |
|
|
(4) |
0-1 |
Alm |
| Simpson |
1-1 |
(28) |
|
|
| Riihilahti |
2-1 |
(66) |
|
|
|
|
Øyvind Bolthof
|
|
Ronny Døhli (Pah-Madou Kah fra 90)
|
Knut Henry Haraldsen
|
|
Fredrik Kjølner
|
Morten Pedersen
|
|
Bjørn Arild Levernes (Fredrik Thorsen fra 32)
|
Aki Riihilahti
|
|
Tom Henning Hovi
|
Dag Riisnæs
|
|
|
|
Mamadou Diallo (Kamal Saliti fra 89)
|
|
Pascal Simpson
|
|
|
Kongsvinger (4-5-1): Ole Arvid Langnes - Ole Einar Martinsen,
Vidar Evensen, Karl Erik Rimfeldt, Trym Bergman - Marius Gullerud
(Caleb Francis fra 38.), Jørn Karlsrud (Harald Stormoen fra 70.),
Ahmed Abdul-Karim, Andreas Alm, Eirik Dybendal - Odd Harald
Konterud (Kristian Berg fra 56.).
Dommer: Terje Hauge, Lyngbø.
Gult kort: Andreas Alm, Kongsvinger.
- Vi møtes aldri mer sang klanen når det gjensto få minutter av denne kampen
og det endelig var klart at Vålerenga også vil være å finne i tippeligaen
sesongen 00. Til slutt viste det seg at det ikke spilte noen rolle at Vålerenga vant denne
kampen, men tross alt, følelsen av å ha greid seg uansett hvordan det gikk med de andre
nedrykkskandidatene er slett ikke å forakte. Dermed gikk de 6816 som trosset halvdårlig
vær og tynnslitte nerver for å oppleve Vålerenga for kanskje siste gang på Bislett ganske
fornøyd fra stadion. Kampen var vel aldri egentlig god, det samme kan vel sies om
sesongen, men vi har da tross alt spilt obligatoriske kamper mot Chelsea i år foruten
å lede serien for første gang på mange år, og nå har vi bort i mot seks måneder å glemme alt
det sure: Når april nærmer seg vil tilværelsen se mye lysere ut igjen.
1. omgang. Før alt var klappet og klart var det en ganske nervøs stemning på Bislett.
I store deler av første omgang var spillet dårlig og planløst, nervene var tydelig til
stede hos spillerne og Klanen ble foret med det ene håpløse resultatet fra
Strømsgodset - Tromsø etter det andre. Det eneste lyspunket var at Skeid virket i
dårlig form. Kampen begynte bra med et Vålerenga stormløp mot Kongsvingers mål,
Pascal Simpson var nær ved å sette oss i føringen etter bare ett minutt, situasjonen ga
desverre ikke mer enn corner. Men før spillet hadde hatt sjansen til å sette seg fikk
Kongsvinger frispark omtrent på midtbanen. Ballen ble slått midt inn i Vålerengas straffefelt
der Andreas Alm steg høyt til værs og headet inn 1-0. Dette var blant skrekkscenariene
for denne kampen: Nå manglet det bare at Kongsvinger skulle organisere et skikkelig forsvar
og la Vålerenga ligge og stange med stadig større desperasjon mens Kongsvinger fikk den
ene kontringsmuligheten etter den andre. Heldvis gikk det ikke slik. Det som fulgte var
istedet 20 av de svakeste minuttene jeg har sett i år, dette gjelder begge lag.
Vålerenga hadde nok ballen mest, men pasningene var enten alt for lite presise eller
så var det offside. I løpet av denne perioden fikk Kongsvinger
til en farlig kontring etter, men Bolthof var
rask og god og fikk avverget skuddet.
Det var først etter ca. 25 minutter Vålerengas spill begynte å ligne noe som helst. Kanskje
nervene begynte å gi seg, kanskje alvoret begynte å synke inn, hva vet jeg. Uansett, etter 25 minutter kom Diallo mot keeper og fikk
skutt to ganger, etter returen fikk Pagge sjansen, desverre ikke mål. Like etter tok Ørni ballen
i midten,, gikk inn i en duell der han ble liggende mens ballen gikk mot Dag R. på venstresiden
av mål. Keeper kom ut og Dag prøvde lobb. Lobben ble headet ut av en Kongsvinger forsvarer,
der Pagge kom på løp og headet inn, endelig 1-1! Etter dette var det egentlig ikke tvil om hvor seieren ville
ende. Fredrik Thorsen kom inn for Ørni som var skadet i oppbygningen til det første målet uten
at det svekket laget på noen som helst måte. Omgangen sluttet uten flere mål men med mange
flere Vålerenga sjanser der spesielt Ronny Døhli, Morten Pedersen, Pascal Simpson og
Fredrik Thorsen briljerte sammen med Mamadou Diallo.
2. omgangs første 10 minutter var totalt dominert av Vålerenga. Her var det spesielt
Aki, Pagge, Dag og Ronny Døhli som gjorde seg bemerket. Desverre mistet Vålerenga litt
av grepet etter en 10 minutters tid, godt hjulpet av dommer Hauge som plutselig fikk lyst
til å blåse kampen istykker. Allikevel, etter 20 minutter legger Dag inn i Kongsvingers
straffefelt, ballen som har retning mot Pagge blir headet ut av en Kongsvinger forsvarer
direkte til Aki: 2-1 og kampen er vår! Ronny Døhli gikk på den ene dribleferden etter
den andre vanligvis etterfultgt av en god og presis pasning eller
skudd, det er tydeligvis et stort potensiale i den spilleren.
Likeledes viste Morten Pedersen seg nok en
gang som utrolig ballsikker selv i de mest trengte situasjoner, mens
Pascal vant allt som var i lufta. Disse tre var nok de beste, men alle var bra i denne perioden.
Selv om Kongsvinger hadde en og annen
kontringssjanse var Vålerenga som eide kampen.
Vålerenga så ut til å
kunne øke ledelsen når som helst, nærmest var vel Dag Riisnæs som skjøt i stolpen etter
flott dribling i feltet etter 36 minutter. Like etter fikk vi i Klanen sjansen til å
synge "4-3 til Tromsø", noe som syntes å roe guttene på banen i betydelig grad. Da det var klart
at dette ville gå bra bevilget Diallo seg tid til en liten krampe, Kamal kom inn mens Diallo fikk
vist t-skjorten sin "Diallo & Vålerenga Reddet". Så kom Pah inn for Ronny Døhli og vi
kunne hylle både de unge og de gamle for en ny sesong i tippeligaen.
Dagens menn? Jeg syntes spesielt Ronny Døhli, Morten Pedersen og Pascal Simpson gjorde seg
bemerket, men alle gutta skal ha stor ros for innsatsen som betydde at vi antagelig aldri
må spille mot Kongsvinger igjen.
|
|
|
|