1.serierunde
Abildsø matchbane- 11.08.99 - 100 eller så tilskuere
Abildsø 2 (1)	Vålerenga 0 (0)
Abildsø (ingen speaker...) 1-0 (29) Abildsø 2-0 (47)
Anders Granstad   Christer Ellefsen Rune Larsen Viggo Strømme John Reidar Jensen   Geir Johannesen (Amir Sharif fra 67.) Abdi Mohammed Stian Gundersen (Ayhan Taner fra 67.) Sindre Øverland (Tom Brusveen fra 74.)   Christian Thorbjørnsen Aleksander Kristofferson

1. omgang
Om Vålerenga 2 stilte et noget yngre lag enn vanlig mot Fredrikstad på mandag, så var nok dagens lag adskillig yngre enn det igjen. Eldstegutta på laget var Viggo Strømme og Christer Ellefsen som spilte i backrekka.
Ellers besto laget av yngre spillere som er 1 års seniorer eller fra junior elite. Dette hindret dem ikke i å gjøre en skikkelig innsats. "dø for Enga"-holdningen var adskillig sterkere enn det vi har sett fra a-laget i endel kamper iår....

Denne referenten klarte selvfølgelig å komme ti minutter ut i kampen, takket være grunnleggende mangel på kunnskap om hvor Abildsø matchbane er... men de som var der tidsnok informerte om at det hadde ikke skjedd så mye heller.
Abildsø hadde da et visst press og slo en bra corner 10. minutter ut i kampen, men Anders Granstad i Vålerenga-målet hadde kontroll. Fysisk sterke og mer rutinerte Abildsø-spillere etablerer mer og mer press i form cornere og innlegg i vårt felt da klokka nærmer seg 20 minutter. Vålerenga 2 kjemper hardt, faren truer, men en farlig nikk fra Abildsø på en corner går rett utenfor.

Vi er ikke mye i angrep, gutta blir bremset i midtbaneleddet og stoppet av en ganske hard backrekke hos hjemmelaget. En offsideavblåsning er det nærmeste vi har da klokka står på 25. minutter.
Ved halvtimen ser det ut til at det tekniske finspillet til unggutta begynner å fungere og vi begynner å flytte kampen oppover banen. Da skjer det som gjerne skjer i en slik situasjon...Abildsø vinner ballen i midtbaneleddet, legger inn i feltet på sine fremrusende spisser som løsner et ok skudd. Granstad stopper skuddet, men det blir en hard retur og før Viggo og co. får vendt seg er ballen på vei tilbake mot Vålerengamålet....hardt. Skuddet fra 9 meter er utagbart for Granstad og vi ligger under 1-0.

Herfra og ut omgangen er det mye av det samme mønsteret som vi så i begynnelsen som preger kampen. Våre spillere er teknisk briljante, men blir forstyrret av et aggressivt hjemmelag som stopper oss nesten fra å komme til avslutninger. Unntaket er Vålerengas beste sjanse i omgangen som kommer på 44. minutter:
Vi har innkast, ballen kastes langt inn i feltet, det blir litt hektisk i Abildsø-feltet, men det ender med en susende volley fra Abdi som hadde fortjent en bedre skjebne. Ballen stryker rett over tverrliggeren.
Vårt forsvarspill setter seg også bedre, mest gjennom knallhard innsats fra våre, og Abildsø har heller ingen virkelig farlige avslutninger på dette tidspunktet.

2. omgang
Og med den gode avslutningen av omgangen fra Vålerenga så må jo det skje igjen som skjer for ofte:
Vi er i omgangens aller første minutter da Abildsø igjen slår et langt innlegg på sine spisser som er på løp. Vi blir tatt på senga, Abildsø har god tid og selv om ballen ikke går inn på første forsøk så sitter den i nota på andre. 2-0

Kampen får nå et visst annet preg. Abildsø er mindre villige til å presse så mye, våre spillere får brukt teknikken mer, og kombinert med god lagmoral og kjemping begynner vi å spille mer på deres banehalvdel. Fortsatt er backrekka til Abildsø er hard nøtt å knekke, men vi begynner iallefall å få noen flere avslutninger på mål.
5 minutter ut i omgangen sender Abdi en vakker løpeball til Sindre Øverland som finter venstrebacken til Abildsø opp i en pølsebu på Notodden. Deretter legger han et pent. lavt og hardt innlegg i feltet. Litt surr, men Abildsø klarer i beste Wimbledon (sviker)-stil.

Fram mot omgangens første kvarter er det Abildsø som har de beste muligheten, nå i form av kontringer da Vålerenga er litt høyere oppe på banen, bl.a. en nikk på et innlegg som går såvidt over. 16 minutter ut i omgangen blir det hett da Granstad går ut i duell på et innlegg som han taper. Abildsø klarer dog ikke å få ballen i mål.
Amir Sharif kommer inn for Geir Johannesen. Amir klarer å sette noe preg på kampen på midtbanen med sin teknikk og noen lekre stikkballer til vår spisser og vinger. 20.minutter ut i omgangen fører et slikt Amir-angrep til en corner for oss. Thorbjørnsen kommer til skudd på dette, Abildsø-keeperen tar den, men gir retur og Wimbledon...eh..Abildsø klarerer.

Nevnte kampmønster fortsetter, vi er lenger oppe, Abildsø kontrer innimellom, men greit forsvarsarbeid og Anders Granstad hindrer flere mål mot oss.
35 minutter ut i omgangen er det Vålerengas tur da et volleyskudd fra Christian Thorbjørnsen går en meter utenfor Abildsø-målet. Abildsø begynner kanskje å føle seg for trygge for mot slutten av omgangen er det aggressive Vålerengaspillere anført av en kjempende Abdi og tekniske Sharif som legger mer og mer press på hjemmelaget.
Abdi runder av kampen med dagens prestasjon på 44. minutter: han mottar ballen inne i feltet til Abildsø, vender mot målet, selv om han har to betongharde Abildsøspillere i ryggen og en foran seg, og får avgårde et brukbart hardt skudd. Dessverre treffer den utsiden av stolpen og går ut.

Sammendrag Et hardt kjempende Vålerenga-lag manglet kanskje noe rutine, men mer viktig: fysikk for å slå Abildsø. Hjemmelaget hadde, slik ryktene sa, særlig en meget hard backrekke. Vålerenga kompanserte til en viss grad med adskillig bedre teknikk og fintfølende spill, noe av det var rene brasilianske perler, men så lenge Abildsø presset ballfører aggressivt så ble vi nok forstyrret til at vi ikke fikk bygd opp angrepet helt til avslutningen.
Banens beste hos Vålerenga var etter den skribentens ydmyke mening Abdi, som hadde greide seg bedre på en ganske brutal midtbane og som hadde Vålerengas beste to sjanser. Og at ikke Christer Ellefsen får sjansen på a-laget som høyreback er en gåte for meg, da med tanke på hvem vi har (eller ikke har) å sette på den plassen pr. dags dato. Generellt viste 2-laget og unggutta god lagmoral, kjempet hardt og Vålerenga-hjertene på sidelinjen var ikke så deppa over å tape når gutta ga alt for klubben.....et viktig poeng som flere av spillerne på a-laget burde se.