22.serierunde
Lystlunden - 26.09.99 - 271 tilskuere
Ørn Horten 1 (1)	Vålerenga 0 (0)
Pål Engseth 1-0 (10)
M. Kavén   M. Mirkovic P. Madou-Kah K. Karlsen R. Døhli   B. Hernes A. Sharif (67: M. Jama) C. Ellefsen A. Mohammed   C. Thorbjørnsen (67: M. Lundhaug) K. Saaliti

1. omgang.
De første 10 minuttene foregår i all hovedsak på midtbanen. Det skjer ikke noe før i det 11. minutt når Milos slipper Idris forbi seg. Idris går til dødlinja og slår inn til en umarkert Pål Engseth som setter ballen direkte i mål fra 3 meter. Vålerenga får sin første mulighet etter 15 minutter når Ellefsen får slått inn mot Saaliti, som holder en Ørn spiller litt for mye i armen og får frispark i mot seg. To minutter senere blir Vålerenga forsvaret satt fullstendig ut av spill på en Ørn-overgang, ingen får satt inn noen takling før Ørn har kommet helt inn i 16 meteren. Ørn roper på straffe, men dommeren vinker spillet videre.

2. omgang er et laaangt gjesp. Det første som blir notert på blokka er 15 minutter ut i omgangen og da står det: Gørr kjedelig!.

Idris våkner til liv igjen etter 17 minutter og er for n’te gang alene mot Kavén, denne gangen ender det med et skudd i stolpen. Etter 22 minutter setter Vålerenga inn de to innbytterne de har tatt med seg til Horten denne dagen, Jama kommer inn for Sharif og Lundhaug for Thorbjørnsen. Disse byttene utgjør ingen forskjell for kampen, men det blir en smule panikk på Vålerengabenken når Kavén går ned for telling etter en grisetakling fra en Ørnspiller. Ikke det at denne kampreporteren ønsker at Kavén skulle forlate banen med skade, men det kunne i hvert fall skapt litt liv og røre om Vålerenga var nødt til å plassere Håvard Lunde i mål. Heldigvis for Kavén ble undertegnede snytt for den moroa, men etter det desperate blikket til hr. Lunde å bedømme kunne det kanskje ha reddet underholdninga i resten av kampen. Isteden måtte vi ta til takke med nok et Idris skudd som gikk rett på utsiden og et Vålerengalag som knapt nok skapte en eneste målsjanse.

Kampen ender til slutt 1-0 til Ørn, men med Asker seier mot Runar ble det ikke noen mulighet for de brunkledde til å kvalifisere seg for 1. divisjon.

Vålerenga har gjort jobben sin i 2. divisjon, og endte til slutt på en grei 4. plass i en sesong som har vært litt opp og ned. Plassen i divisjonen var sikra i løpet av de åtte første kampene, med syv seire og en uavgjort. Det første tapet kom på Valle med tap for divisjonsvinner Asker. Av spillere som har markert seg spesielt positivt gjennom sesongen vil undertegnede først og fremst trekke frem Pa.

Om Vålerenga for en gangs skyld kan gjøre noe riktig i rekrutteringsarbeidet, kan vi her se konturene av en meget god midtstopper. Abdi har også i flere kamper vist at han er en glimrende midtbanespiller. Mikko Kavèn fortjener også rosende omtale. Etter en forferdelig start på karrieren for Vålerenga i Cupvinnercupen har Kavén vist at han faktisk er en meget god keeper. Særlig har høstsesongen vært meget god. Om han blir i klubben kan Bolthof neste sesong få mer kamp om plassen på 1. laget enn han kanskje setter pris på.

Selv om sesongen resultatmessig har vært positiv, var det frustrerende i innledningen å se den lille viljen til å matche mange av de unge lovende spilleren fra Jr. elite og rekruttstallen. Ut over sesongen fikk også disse mer spilletid først og fremst som et resultat av skader i - og slanking av - A-stallen. Selv om vi hadde for mange spillere i A-stallen var det frustrerende å se at viljen til å gi de unge talentene spilletid var omtrent lik null.

Dersom Vålerenga skal ha mulighet til å beholde unge talenter er det viktig at de får sjansen i det minste på 2. laget. At en spiller som for eksempel Viggo Strømme har fått spilletid på bekostning av disse vitner om en fullstendig mangel på langsiktig tenkning i klubben. Det har også vært frustrerende å se mange av disposisjonene på 2. laget. Kamp etter kamp har vi opplevd at spillere har blitt plassert på alle andre plasser enn der de burde ha spilt. Kampen mot Ørn kan også ha vært den siste kampen i blått for spillere som Jama, Sharif og Ellefsen. Alle lovende spillere som om de hadde fått noen flere sjanser kunne blitt gode tilskudd til A-laget, men de dukker vel opp som dominerende eliteseriespillere i andre klubber etter hvert...