Aktuell link: XL - et radioprogram sånn skikkelig midt på treet

"Kjedelige Enga..."

Det er en gledens dag i hovedstaden. Sola skinner, Enga topper serien. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke Engas knekter for deres heroiske innsats i går. Alle gir 100% og derfor vinner vi kampen. Fortjent.

Det har vært en del diskusjon rundt Vålerengas spillestil under Drillo. Mange synes å mene at stilen er "ødeleggende for fotballen", "drepende kjedelig" osv. Og enda fler vil mene dette dersom det skulle begynne og gå dårlig resultatmessig for Enga.
Dette er folk som ikke har peiling på fotball. Drillo benytter det systemet som til enhver tid gagner laget. Da landslaget møtte motstandere som individuelt sett gikk Norge en høy gang, kunne man ikke matche dem på teknikk, men vi kunne slå dem på taktikk. Dette gjorde Norge. Derfor gjorde Norge det bra. Og derfor har italienske lag stort sett gjort det bra, og engelske ikke.

Det samme gjør Drillo nå i Vålerenga. Vi spiller med to spisser FORDI vi har ekstreme kvaiteter i samspillet Pagge/Lille-John (på landsen var det Jostein Flos ekstreme kvaliteter som ble benyttet). Vi spiller ikke 4-5-1 fordi da hadde det ikke blitt plass til Pagge. Han er for treig (ennå) til midtbanejobbing, og timingen hans i hodeduellene har vært for dårlig(ser meget bedre ut nå). Gårsdagens kamp er et godt eksempel på hvordan taktikk overvinner teknikk. Molde er teknisk sett bedre enn Enga. Men Enga er taktisk mye bedre enn Molde. Aki og Jokke ødelegger midtbanen til Molde. De har ingen mottrekk, og slår febrilsk inn mot Lund, som taper alt mot herrene Kjølner og Haraldsen. Vi har Molde der vi vil ha dem og vinner kampen. Å se Enga yte 100% er for meg alltid underholdene, og så lenge de gjør det vil de også vinne kamper.
Ære være Enga og ære være Drillo. Og som Drillo sier:

"De som mener 0-0 kamper er kjedelige, liker ikke fotball."

4. mai 1999, Johan Golden.

Tidligere spesialer