Ja ja, så var det Stabæææk og den årlige trikketuren (unntatt -97).
Opplegget er genialt: Klanen kjører Oslo Sporveiers stoltheter (sic!), dvs trikker, ut tilNadderud og bondelandet.
Først var det innom Bohemen og en avkjølende pils i et ikke så veldig avkjølende lokale.Hadde vært digg med air-condition der på varme dager. Så tusla vi ned på Stortorvet hvor 4-5trikker skulle ha sin avreise.
Hadde vært så utrolig lur at jeg hadde et par småsheriffer med meg, ingen fare for å tørste ihjel. Turen er jo ikke sååå lang, selv ikke med trikk. (Og alle som bor i Oslo vet jo hvorforbanna treig trikken er....) Så var vi framme på Nadderud "stadion" etter en liten gåmarsj fra stasjonen.

Ok, VPN har hørt ytringer om at vi er litt for negative...så det har jeg tenkt å være dennegangen også. Dvs. først noe positivt om Stabæææk og Nadderud. Inngangsprisen varkr 50.- for stående supportere, samt at Klanen hadde kjøpt inn noen hundre (500?) plasser påden ene sittelangsida for 130.- stk. (Nei, selvfølgelig satt vi ikke). Mao ganskesympatiske priser, og noe å tenke på for en viss klubb fra Oslo øst...
Funksjonærene er hyggelige. De er smarte nok til å ha pappbeger klare hvilket hindrer flasker på tribunen samt sure miner p.g.a. bortkastet alkohol. Snuten er ikke for synlig, selv om de har med seg blide, logrende schæfere med munnkurv.
Okey, det var det positive. Over til saken: Nadderud har to elementer som får det til å vrenge seg totalt i meg: verdens største idiot av en speaker og den desidert mest bedritne plasseringen for bortesupportere sør for Hammerfest. Speakern tar jeg for meg etterpå. Om vår "plass": Ok, var ikke i Bergen iår, hørte detvar ræva, men det skal godt gjøres å være verre enn denne "stadionen" i Bærum.
Vi står altså i denne lange svingen som er maks 1, 50 over bakken (samme høyde som meg ogMini mao) og som er 25 løpebaner ifra gresset. Nettopp p.g.a. denne plasseringen var det velat Klanen hadde kjøpt de ekstra billettene på langsia, hvor det nok var bedre å være.
Ok, jeg tok et valg da jeg kom inn og tenkte, jeg skal stå helt i enden av svingen, høyest mulig og kanskje ha et lite håp om å kunne se noe av kampen. Samtidig stelte jeg meg slikat jeg kunne følge godt med på hva våre Klansmenn og kvinner gjorde. De mest syngende stilteseg nemlig i høyre ende av svingen, mens jeg sto sammen med de roligere folka i venstreende. Hvilket jeg nok ikke gjør igjen, der var det nemlig ikke så moro p.g.a. det manglende engasjementet, samt at det var sluppet inn noen få Stavbrekk-folk der.
Ikke smart med tanke på evt. trøbbelsituasjoner, men akkurat det skjønner de ikke såmange andre steder heller...
Men det var et bra sted å stå med tanke på at jeg så noe av kampen, (den delen som ble spiltpå den nærmeste halvdelen av banen, den andre banehalvdelen kunne like gjerne vært på Notodden),samt at jeg fikk et godt inntrykk av syngingen vår.

Vi hadde ballongtifo og det funka bra som alltid. Ikke noe spektakulært, men det ervakkert med en hel sving pluss mer badet i blått og rødt.
Syngingen var bra syns jeg, også etter at vi tok 3 mål i toern. (det blir jo sex av slikt..sorry, kunne ikke la vær.)Kanskje vi er over kneika når det gjelder manglende støtte fra tribunen under matchen. (...og kanskje fordi spillerne står på mer og...)
Faktisk funka det veldig bra med de noen og hundre som stå på langsida og de i svingen sangannenhver "Kom igjen Enga" eller "Øl og vold/skamslåtte bønder" eller "DIALLO/diallo"."Berget de få" ga det de kunne, men de som vi hadde på langsida hadde sunget de på ræva, selvuten svingen. Blærumsgjengen er rett og slett for få, selv om de sang endel.
Dette bringer meg inn på resten av stadion, anført av vår alles kjære velkjente og ytterst pr-kåte speaker. Jeg vet atdet ikke eksisterer så mye fotballkultur i bandy-Bærum, men jeg lurer på om storpartenav sittepublikummet i det hele tatt vet at de er på fotballkamp, eller om de tror at de serpå friidrett. (hmm...har jo nesten lurt litt på det samme et par ganger selv iår forresten:har det vært "the beautiful game" eller rytmisk sportsgymnastikk gutta i blått har drevet med?)Uansett så er de langt unna noe fotballpublikum...tipper de er blant de du ser på landskampmed norske flagg malt i ansiktet og vikinghjelm, disse menneskene som sier:"nei, jeg er vel egentlig ikke supporter av noe lag, jeg bare liker god fotball".Jaja, de er nok ikke blant de som leser dette heller, oggarantert ikke i stand til å skjønne hva jeg mener.
Det eneste de skal ha for, er at det faktisk kommer litt lyd ut av dem innimellom, hvilket er mer enn man kan si omsitte-publikummet andre steder, inklusive Bislett.
Så var det hele over, dommergauken har blåst i fløyta og vi har tapt igjen. Spillerne kjempet brukbart ogheldigvis tapte de andre bånnlagene og, så jeg finner noe trøst i det. Men tomheten og depresjonen er der for det.Jeg ser på de deppa ansiktene som kommer imot meg fra resten av tribunen og ser mitt eget speilbilde. Ansiktene kommer til å være mer levende og oppspilte, klare til ny kamp og med håp om 3 livsviktige poeng om en uke. Men nå er de bare deppa.
Så etter å ha tatt trikken. som selvsagt var forsinka, courtesy of Oslo Sporveier er jeg hjemme og skriver turreferatet.Mens jeg hører på Raga`s "noen å hate". Jammen ikke vanskelig å finne noen å hate...
Denne gangen fokuserer jeg hatet mot den selvgode gjengen fra bandylandet, disse menneskene som er så redde for å være annerledes eller ukorrekte. Og nå merker jeg at jeg tråkler meg inn i noe helt annet enn fotball, så der gir jeg meg.

Dagens beste: "Vi vil ha speakern i kista". (joda, den er ikke ny, men er det noe sted den sangen hører hjemme, så er detNadderud.)

Dagens verste: hmm....la meg tenke meg om....speakern? Yep.