Det ble langhelg i Trondheim i år, siden fire stykker av oss fikk lov til å bunke på sofaen og diverse gulv hos en Klansmann i eksil (takk, Øyvind!). Allerede fredag kveld var det ut på by'n og høre selvsikre trøndere mase om tosifra og det som verre er. Trondheim som uteby er vel ikke akkurat det helt store. Uansett hvor fint de innreder pubene sine, sniker det seg alltid et par mokkasiner med hvite tennissokker. Dyrt øl har de også.

Jeg slutter aldri å forbløffes over hvordan folk synes det er naturlig å oppføre seg overfor folk i VIF-effekter. Når jeg er på by'n i sivil er det sjelden folk kommer bort og drar i genseren min, legger seg i fanget mitt, slenger armen rundt skulder'n min og roper "yeah" eller lignende, men når jeg har på meg Vålerengaklær skjer det hver gang. Vurderer å slutte, faktisk.

Trønderes holdninger til klansfolk er noe underlig, best illustrert med følgende ordveksling jeg hadde med en dame seint lørdag kveld. Hun kom bort til meg, dunket med fingeren på VIF-logoen, og spurte undrende:
"E du sånn Vålerængasuppåårter?"
Etter litt om og men innrømte jeg det, hvorpå hun stolt slo fast for meg og min kamerat:
"Så dokk e sånn 'ugh ugh oi' dokk, då!?"

Men nok om det, det var jo for å se fotballkamp vi dro oppover. Ikke altfor mange hadde tatt turen, 250 stykker kanskje. Vi ble plassert i den vanlige svingen, inngjerdet som de monstrene vi er.
Alle som har vært på Lerkendal er kjent med de usannsynlig idiotiske showene trønderne belemrer tilskuerne med. I går satt de ny rekord i idioti, tror jeg.

Dette var gårsdagens attraksjon:
Et bluesband, bestående av tre bartebefengte, halvfeite trøndere sto på en scene, som ble trukket rundt på indre bane av en shetlandsponny!
Og dette var sangen de sang:
"Det var en gang et troll
som kunne telle til tolv
Og det sa haba haba haba
Oh yeah!"
Tror de fleste av dere kjenner igjen sangen.

Ny verdensrekord i høylydt korsang skulle arrangørene også sette, og hadde laget en ny sang for anledningen, som skulle ljome utover Lerkendal. Den var til melodien "Glory glory hallelujah", og gikk sånn:
"Vålerenga spælle i mot Rosenborg i dag
Vålerenga spælle i mot Rosenborg i dag
Vålerenga spælle i mot Rosenborg i dag
Og dæm trur dæm ha sjangs te å vinn
Glory glory hallelujah etc."

De fleste trønderne holdt klokelig kjeft, mens vi ga klar beskjed om hva vi mente om den typen underholdning. Og vi fikk klar beskjed fra speakeren, Tore et-eller-annet, en av de fra "The Julekalender":
"Dæ vill æ bærre sei te den gjængen borti hjørne, at det e på tide at dokker gjær nokka possitivt."
Greit, Tore, jeg tar selvkritikk på at vi ikke likte shetlandsponnien. På vegne av alle i Klanen garanterer jeg at vi fra nå av alltid skal synes det er suverent å få oppleve shetlandsponnier når vi har reist x antall mil for å se fotballkamp.

Synginga, for de som er opptatt av det. Ikke spesielt bra, Kjell var savnet. Men ikke altfor galt heller. Feil sanger dukket opp til feil tid, og enkelte ble satt i gang litt vel mange ganger (Året rundt...).
Kjernen hørte jeg lite til, så det kan ikke ha vært altfor ille det vi presterte.

Dagens beste:
Carew hahaha, da Diallo scoret.

Dagens verste: i tillegg til underholdninga, speakeren som spilte Vålerengasangen da RBK scoret 4-2 målet, og fikk det til å høres som om plata ble spylt ned i dass. Hvor barnslig kan du bli?